NordGen Skog

Svalbard Global Seed Vault

Besök oss på Facebook


Instagram

NordGen Skog temadag 6.april 2016

Utenlandske treslag i nordisk skogbruk

Bruken av utenlandske treslag i skogbruket varierer mye mellom de nordiske land. Dette er delvis et resultat av historie og kulturelle forskjeller, og delvis et resultat av nasjonale behov. Men hvilken rolle vil utenlandske treslag spille i fremtidig skogproduksjon og som klimatiltak?

Temadag_Silkeborg_Fjellstad

Klimaendringene gir økt behov for framsynthet med hensyn på valg av treslag. Her fra Henrik Meilbys presentasjon. Gunnar Friis Proschowsky (t.v.) ledet møtet. Foto: Kjersti Bakkebø Fjellstad, NordGen Skog/NIBIO

Det er vedtatt en nordisk målsetning om at energisektoren skal bli karbonnøytral innen 2050.

- Denne målsetningen er vanskelig å nå om en ikke tar i bruk biomasse fra skog i større grad, inkludert utenlandske treslag der det er mulig. Økt bruk av skogtrær både for karbonbinding, som erstatning for produkter basert på fossile råstoffer og som innsatsfaktor i mat, kjemisk industri og til energivirke gir nye muligheter. Dette sier Palle Madsen, professor ved Skogskolen, Universitetet i København, som la frem resultater fra det nordiske prosjektet ENERWOODS in sin presentasjon på temadag "Produktive skove og indførte træarter" i regi av NordGen Skog i Silkeborg, Danmark den 6. april 2016.

Treslagsvalg kan øke tilveksten med 50 %
ENERWOODS har beregnet potensialet i Norden for å øke tilveksten i skog på bestandsnivå innenfor de neste 50-100 år. I følge disse vil endret trelagsvalg alene kunne utgjøre en økt tilvekst på 25-50 %, skogplanteforedling vil kunne gi 8-50 % økning og klimaendringene er beregnet til å bidra med ca 30 %. En må imidlertid huske på at det vil være store variasjoner i resultatet avhengig av treslag og lokalitet.

ENERWOODS er et nordisk prosjekt finansiert av Nordic Energy Research. Formålet med programmet er å styrke nordisk skogbruks rolle som bidragsyter til utvikling av konkurransedyktige, effektive og fornybare energisystemer. Madsen konkluderer i sitt innlegg i Silkeborg med at sunne og høyproduktive skoger har et stort potensiale til å føre samfunnet vårt mot CO2-nøytralitet og motvirke klimaendringer. Utenlandske treslag bør ha en viktig rolle å spille her. - Vi har behov for skog med høy produksjon av god kvalitet, avslutter han.

Kultur og holdninger avgjør i Norden
Det er store forskjeller i Norden i bruken av utenlandske treslag, sa Tor Myking (Norwegian Institute of Bioeconomy Research) i sitt innlegg på møtet i Silkeborg. - På Island er det få arter som kan overleve på grunn av klima, og de har ingen hjemmehørende treslag som egner seg for produksjon. På samme måte har ikke Danmark tilgjengelige bartrær etter at furu ble utryddet i middelalderen. Derfor er disse landene mer villige til å bruke fremmede arter. På den andre enden av skalaen er Norge skeptisk og Finland direkte restriktiv. Sverige er fortsatt relativt positiv og er det nordiske landet med størst faktisk bruk (tilplantet areal) av innførte treslag. Særlig gjelder dette kontortafuru, fortalte Myking.

Temadag_Silkeborg_foredragsholdere_Proschowsky

Temadagens foredragsholdere, (f.v.) Tor Myking, Henrik Meilby, Finn Borchsenius, Palle Madsen og Jon Kehlet Hansen, her sammen med ny leder i NordGen Skog, Kjersti Bakkebø Fjellstad. Foto: Gunnar Friis Proschowsky

-

Jon Kehlet Hansen (Universitetet i København) ga en presentasjon av de nordamerikanske nåletrærne som kan ha og har et potensiale i Norden, og hva som er oppnådd ved skogplanteforedling av noen av disse i Danmark, spesielt douglasgran og sitka. Gjennom plusstreutvalg er det allerede oppnådd gode resultater mhp bedre kvalitet og vekst og samtidig opprettholdelse av høy genetisk variasjon. Herdighetstester viser at douglasgran og grandis gjør det bra under danske forhold, deretter kommer sitkagran og til sist vanlig gran. Men sykdom og insekter, herunder blant annet soppsykdommen Neonectria, forvolder dessverre noe skade. Det er fare for at disse skadene vil kunne øke i et endret klima.

Beslutningstagere og treslagsdiversitet
Hva slags økonomiske vurderinger er det skogeierne har ved vurderinger av driften og mulig bruk av nye treslag? Gjennom en analyse av skogeieres mulig proaktive valg, belyste Henrik Meilby (Universitetet i København) temaet treslagsvalg i en tid i endring. Tradisjonelt har et økonomisk fundert treslagsvalg bygget på at fremtiden ligner fortiden. Klimausikkerheten nå innebærer en endret beslutningssituasjon som øker behovet for løpende revurdering og tilpasning. Klimaendringene gir økt behov for framsynthet med hensyn på valg av treslag.

Temadag_Silkeborg_douglasgran_Proschowsky

Høyt rager de, de nordamerikanske douglasgranene (Pseudotsuga menziesii) på Søhøjlandet ved Silkeborg. Foto: Gunnar Friis Proschowsky

-

Finn Borchsenius (Aarhus universitet) avsluttet programmet innendørs denne aprildagen med en tidsreise som strakte seg ut over menneskets eksistens, flere millioner år tilbake, da artsdiversiteten og treslagene i Europa så ganske annerledes ut enn i dag.

Mange av de asiatiske og nord-amerikanske treslagene har funnes i Europa, men de fleste taksa forsvant under istidene, senest i Pleiocene for ca 5 mill år siden, på grunn av lave temperaturer og lave nedbørsmengder. Ikke bare arter dør ut i Europa, men hele slekter. Dette betyr at treslagsdiversiteten vi står igjen med i dag er meget begrenset i forhold til det mangfoldet som har funnes her tidligere.

Publikumsrekord
125 personer møtte frem for å delta på temadagen i Silkeborg. Med denne deltagerrekorden for NordGens arrangementer, viser det at temaet innførte arter fenger og traff midt i blinken denne gangen. Dagen ble avsluttet med en ekskursjon ut i skogen for å ta noen av de amerikanske treslagene i selvsyn, i regi av Naturstyrelsen Søhøjlandet.

Temadagen var tilrettelagt av de danske representantene i NordGen Skog. Presentasjonene fra temadagen finner du her.

Tekst: Kjersti Bakkebø Fjellstad, NordGen Skog