NordGen Skog

Svalbard Global Seed Vault

Besök oss på Facebook


Instagram

NordGen temadag i Norge 2015

Bruk av lauv; fra frø til marked

Et varmere klima flytter granskogene lenger nord i Skandinavia. Det vil gi bedre vekstforhold for mer varmekjære løvtrær, slik som ask, eik, og bøk. Løvskoger er artsrike, og mangfoldet verdt å bevare. En aktiv skognæring basert på løvtrevirke er også viktig for vern av våre genetiske ressurser.

Gullkronene_Lars S Dalen

En aktiv og lønnsom skognæring basert på løvtrevirke vil også styrke bevaringen av våre genetiske løvtreressurser og det genetiske mangfoldet som løvtrærne representerer. Foto: Lars Sandved Dalen / NIBIO

Økt bruk av lauv var tema da NordGen Skog og Norsk genressurssenter inviterte til seminar i samarbeid med Fylkesmannen i Vestfold den 20. oktober 2015.

Deltagelsen på seminaret vitner om stor interesse for bruk av lauv.  Men, selv om interessen er stor er utfordringene mange: Det tradisjonelle skogbruket har vært basert på gran og furu, og kanskje presset løvtrærne vekk fra egnede vokseområder. I tillegg har nedlagte sagbruk og papirfabrikker gjort det vanskelig for skogeiere å finne kjøpere til tømmeret. Men endret klima gir også nye muligheter!

Norge gror igjen
Det norske skogbruket er hovedsakelig basert på gran og furu, som sendes til sagbruket som skurtømmer eller til papirfabrikken som massevirke. I skogen er det imidlertid mest løvtrær. Løvskogen øker stadig og representerer i dag nær 25 % av det stående skogvolumet i Norge, påpekte Lars Helge Frivold (INA/NMBU) på seminaret. Det er nesten 5 milliarder løvtrær i de norske skoger, mest bjørk.

Norge gror igjen, og løvtrærnes kolossale evne til å sprute opp når lysforholdene innbyr til vekst, slik som etter hogst, har gjort bekjempelse til en viktig øvelse for å fremme tilveksten av nyplantede granplanter. Men noen steder i landet, slik som i Vestfold, gir klima og grunnforhold grobunn for varmekjære løvtreslag, slik som ask, eik og bøk. Slike edelløvskoger er svært artsrike og det genetiske mangfoldet verdt å ta vare på. En aktiv og lønnsom skognæring basert på løvtrevirke vil også styrke bevaringen av våre genetiske ressurser og det genetiske mangfoldet som løvtrærne representerer.

Love for lævv
Trond Smith fra Falkensten Bruk i Horten, har valgt å satse på løvtrær i egen skog. Han tok til ordet for at vi må endre innstillingen til arbeidsbyrden ved planting og skjøtsel av løvtrærne. Det er først og fremst et spørsmål om å ha kunnskap om de ulike treslagene og være på rett sted til rett tid med rett treslag.  Smith er medlem i Vestfoldlauv, et nettverk for bedrifter og enkeltforetak i Vestfold som bearbeider løvtrevirke.

En høy etterspørsel etter norske løvtreprodukter, slik som til parkettgulv, utvendig panel eller terrassebord, vil kunne gi et aktivt og lønnsomt skogbruk basert på løvtrevirke. Turid Fluge Svenneby holdt et inspirerende innlegg om hvordan Svenneby Sag har bygd seg opp på bruk av løvtrevirke, i tett dialog med arkitekter og beslutningstakere.  Lidenskap og engasjement for lauv er viktig for å bli hørt og sett, - og fjern råte og tørrkvist fra tømmeret var blant hennes konklusjoner!

Gruppebilde_seminar_Lars_S_Dalen

Seminaret ble avsluttet med utferd i Vestfolds praktfulle løvskoger, her fra Melsom i Stokke kommune. Foto: Lars Sandved Dalen / NIBIO

Nytt klima for lauv
Klimaendringene vil føre med seg mer ekstremt vær, som igjen kan føre til både økt stormfall og økning i tørkeskader i skogen. Palle Madsen fra København universitet pekte på betydningen av skogbehandling under endrede klimabetingelser og mulig bruk av andre treslag som alternativ og supplement til gran. Madsen har deltatt i det norskfinansierte grantørkeprosjektet som ble avsluttet i 2012. Madsen pekte også på at granens dominans i Skandinavia i aller høyeste grad er menneskeskapt.

Treslag og genetisk materiale må være tilpasset både nåværende, og fremtidige klimaforhold.  I den sammenhengen blir det viktig å velge treslag og provenienser som kan tåle høyere temperatur, storm, tørke, og kraftige nedbørsperioder med regn eller snø. Klimaforholdene i Sør-Norge forventes i løpet av relativt kort tid å bli mer likt det nåværende danske klimaet. Derfor er det naturlig å hente erfaringer fra Danmark.

Hva vet vi om de genetiske ressursene?
Genressursarbeidet på skogtrær er en balanse mellom bærekraftig bruk av de ressursene vi har i Norge og bevaring av genetiske ressurser og genetisk variasjon for framtidig bruk. Med bakgrunn i dette er det blant annet etablert genressursreservater for 10 treslag. I Vestfold er disse representert med reservater for henholdsvis bøk, ask og eik.

Løvtrær har oftest stor genetisk variasjon, og det er fullt mulig å gjøre utvalg for å forbedre vekst, kvalitet og klimatilpasning ettersom den genetiske komponenten i det som styrer disse egenskapene er ganske stor, sa Tor Myking som representerte både NordGen Skog og NIBIO. En rekke treslag betales meget godt på det europeiske marked dersom kvaliteten er god. Dersom vi i tillegg tar beite av hjortedyr i betraktning er det mest realistisk å satse på svartor hvor vi har frøplantasjer og som ikke er så populær blant hjortedyrene, sekundært hengebjørk, eik, lønn og bøk.

Lauv i framtidsskogen
I oppsummeringen av seminaret trakk Ellen Finne, Fylkesmannen i Vestfold, frem flere viktige momenter for videre arbeid. Først og fremst må arealbruk, skogskjøtsel og bruk av plantemateriale for produksjon av løvtretømmer støttes gjennom juridiske og økonomiske virkemidler. Videre trenger næringen et bedre kunnskapsgrunnlag om foryngelse og bestandsproduksjon av flere treslag enn gran og furu. Det er behov for å utvikle stedstilpasset plantemateriale gjennom utvalg og foredling. Og forskningsbasert kunnskap må til for å skille fakta og myter om produksjon av de marginale treslagene.  

Finne avsluttet med å poengtere at satsing på den robuste framtidsskogen innebærer både stedstilpasset valg av treslag, planteforedling, krav til endret skogbehandling, og «flere verktøy i verktøykassa».

Blant deltakerne på seminaret var det skogeiere, sagbruk og forhandlere, samt representanter fra forskning og forvaltning - totalt 45 personer. Og interessen for temaet var stor, med gode innlegg og nyttige diskusjoner.

Programmet for seminaret og presentasjonene som ble gitt kan lastes ned her.

Tekst:
Kjersti Bakkebø Fjellstad, NordGen Skog og Norsk genressurssenter
Lars Sandved Dalen, NIBIO