NordGen Skog

Svalbard Global Seed Vault

Besök oss på Facebook


Instagram

NordGen Skog temadag i Stockholm 9. oktober 2014

En skattkiste for bevaring og bruk

Bevaring av genetiske ressurser gjøres på ulike nivå og med ulike virkemidler. Fra nasjonale genbevaringsenheter og økoparker, til praktisk skogbruk og frø- og planteforedling. Hvordan får vi til en bedre genressursbevaring gjennom å ta i bruk ulike virkemidler, og hvorfor skal vi bevare den genetiske variasjonen i skogtrærne?

Äldre naturskogsartade skogar_Lars Jarnemo_II

I denne typen beskyttede områder bevarer de nordiske land genetiske ressurser og genetisk variasjon for fremtiden. Foto: Lars Jarnemo

Dette var det overbyggende temaet for temadag i regi av NordGen og Skogsstyrelsen i Stockholm den 9. oktober 2014.

Internasjonale forpliktelser
Ylva Tilander fra Landbruksdepartementet i Sverige, åpnet temadagen, med å rette blikket ut og se på hvilke internasjonale forpliktelser alle de nordiske land er underlagt.

Konvensjonen om biologisk mangfold gir et nasjonalt ansvar for bevaring av alt biologisk mangfold, herunder økosystemer, arter og genetiske ressurser. Likeledes FAOs globale handlingsplan (Global Plan of Action) for skogtregenetiske ressurser, som omfatter 27 satsingsområder for genetiske ressurser globalt.

For å oppfylle disse forpliktelsene er det i Sverige vedtatt nasjonalt miljøkvalitetsmål om sikring av genetisk variasjon.  Dette sier blant annet at en kartlegging og overvåkning av det genetiske mangfoldet i skog skal innledes senest 2015.

Hvor mye genetisk variasjon er nok?
Graden av genetisk variasjon i skogtrær påvirkes av mange faktor, herunder mutasjoner, historiske prosesser helt tilbake til for millioner år siden, forflytninger og naturlig (eller kunstig) seleksjon. Pär Ingvarsson fra Umeå universitet ønsket i sitt foredrag å svare på hvor mye genetisk variasjon som er nok. Svaret på dette vil være avhengig av formålet med den genetiske variasjonen (f.eks. overlevelse, hindre innavl eller økt klimatilpasning), men også hvilket treslag en snakker om.

Studier har vist at den genetiske variasjonen er generelt høy i skogtrær, og høyere dess større populasjonene er. Større populasjoner gir også høyere overlevelses- og tilpasningsevne (fitness). Samtidig viser det seg at de mest vanlige artene (gran, furu og bjørk) har liten forskjell i genetisk variasjon på tvers av ulike populasjoner.

Dette betyr i praksis at en vil kunne bevare viktige deler av denne variasjonen ved å bevare noen få store enheter eller populasjoner. De marginale treslagene derimot kan ha relativ stor forskjell i variasjon mellom bestand og på tvers av geografisk utbredelse. For treslag som edelløvtrærne, barlind og kristtorn vil det derfor være desto viktigere å få med hele den geografiske utbredelsen i bevaringen.

Sårbar for tap av genetisk variasjon
Det viser seg samtidig at de vanlige skogtreslagene, som har stor genetisk variasjon i utgangspunktet er mer sårbar for tap av denne variasjonen. Gran er sånn sett et treslag som kjapt vil kunne vise tegn til innavlsdepresjon. Tap av genetisk variasjon og innavlsdepresjon vil igjen kunne påvirke fitness hos trærne og gjøre de mer mottagelige for sykdommer. I tillegg vil det kunne ha kaskadeeffekter for hele økosystemet og de artene som er avhengige av trærne.

Äldre naturskogsartade skogar_Björn Ehrenroth

Genressursbevaringen gjøres hittil først og fremst i definerte genbevaringsenheter. I Sverige ønsker en fremover å få i stand genbevaring også i Økoparker, naturreservater og kanskje til og med som del av øvrige miljøhensyn i produksjonsskog.Foto:Björn Ehrenroth

In-situ bevaring av genressurser
Vernemråder avsatt for bevaring av genetisk mangfold (genbevaringsenheter) er opprettet i alle de nordiske land, med noe ulik tilnærming og omfang, men med samme formål; å bevare genressurser og den genetiske variasjon for fremtiden. Sanna Black-Samuelsson fra Skogsstyrelsen forklarte at bevaringsenhetene i Sverige er lagt i allerede opprettede «biotopskyddsområder». Disse gir en sterk beskyttelse av genressursene, men åpner samtidig for tiltak og skjøtsel der det er nødvendig, og gir en mulighet til å samle inn frø til frøbanker for ytterligere bevaring på sikt.

Nå ser Skogsstyrelsen på muligheten til å få bedre kunnskap om områdene, samt å integrere bevaringen enda bedre i nasjonale policydokumenter. «Det er viktig at genressursbevaring blir et nasjonalt anliggende», sier Black-Samuelsson.

Skogplanteforedlingens rolle
Bengt Andersson Gull fra Skogforsk tok til ordet for hvordan skogplanteforedling og genressursbevaring kan sees på som to sider av samme sak. Han påpekte at genetisk variasjon er viktig både for høyere foredlingsgevinst, for overlevelse og reproduksjon i et endret klima, men også for risikohåndtering, og for fortsatt evolusjon om kommersielt skogbruk skulle opphøre.

Skogplanteforedlingen ønsker å ta vare på så stor del av den genetiske variasjonen som mulig i foredlingsarbeidet, også de mest sjeldne allelene. Dette sikres gjennom å ta vare på et stort antall individer i foredlingspopulasjonen, samt å sikre at en ikke mister variasjon gjennom innavl. Ved å ta med over 1000 individer i populasjonen vil en med 99 % sikkerhet få med de mest sjeldne egenskapene og dermed sikre genetiske variasjon for fremtiden.

Økoparker og miljøhensyn
Sveaskogs økoparker ble presentert ved Peter Bergman. Disse er noen få, men store områder på minimum 1000 ha (totalt 175 000 ha). Totalt er det opprettet 36 slike parker i hele Sverige, hvor det drives skogbruk, men økologiske hensyn er viktige og minimum 50 % av arealet er vernet.

Tiltak i praktisk skogbruk og i planteproduksjon ble også fremhevet ved flere foredragsholdere.

Temadagen ble avsluttet med en diskusjon blant de fremmøtte, hvor det ble understreket betydningen av informasjon om behovene for bevaring av genetiske ressurser, samt gode historier som underbygger dette. Det ble også understreket viktigheten av å fange opp hele utbredelsen av treslagene i bevaringsarbeidet, og at dette kan gjøres både med få store bevaringsenheter eller mange små.

Genressursbevaringen i de nordiske land gjøres hittil først og fremst i definerte genbevaringsenheter. I Sverige ønsker en fremover å få i stand genressursbevaring også i Økoparker, naturreservater og kanskje til og med som del av øvrige miljøhensyn i produksjonsskog.

Presentasjoner
Alle presentasjonene fra temadagen i Stockholm finnes her.