NordGen Skog

Svalbard Global Seed Vault

Besök oss på Facebook


Instagram

NordGen temadag mars 2013

Plantekvalitet, snutebiller og utenlandske treslag

Plantekvalitet, snutebilleangrep og utenlandske treslag var menyen da NordGen Skog arrangerte temadag den 5. mars på Kringler gjestegård ved Gardermoen i Norge. 65 deltagere fra planteskoler, skogeiersamvirket, forskning og forvaltning, samt noen nordiske gjester hadde tatt turen for å delta i diskusjonene.

Gransnutebille_Björklund

Foto: Niklas Björklund, SLU


Overordnet tema for dagen var foryngelseskvalitet i skog. Foryngelseskvalitet handler ikke kun om å velge riktig plante. Dette fikk vi illustrert fra ulike vinkler gjennom sju interessante foredrag som understreket betydningen av både hva som skjer i planteskolene, plantenes møte med den harde virkeligheten etter utplanting og hva som faktisk plantes.

Skogeiersiden fikk æren av å starte dagen, med innlegg fra Mjøsen Skog v/skogkulturpådriver Anne Guri Kløvstad. Dette ble fulgt opp med et foredrag fra svensk forskning på plantekvalitet. Jörgen Hajek fra Skogforsk i Sverige var tydelig på at kvalitetsarbeidet i planteskolene er meget viktig, og at en kunne trenge en felles varedeklarasjon slik at en kan sammenligne produkter fra ulike tilbydere av skogplanter. Kvalitet er kun en oppfylling av forventninger til et produkt, og skogeiere bør ha store forventninger til det produktet de kjøper.

Planteskolene, representert ved Per Olav Grande, daglig leder ved Skogplanter Midt-Norge, sammen med forsker Inger Sundheim Fløistad, Norsk institutt for skog og landskap, avsluttet den første bolken, med et innlegg om hvordan planteskolene arbeider for å oppfylle alle kravene til beste kvalitet og lav pris på det produktet de selger. Et prosjekt er nå i gang i regi av Skog og landskap for å lage kvalitetskriterier for plantematerialet, blant annet i form av et skjema som kan følge planten.

Dagens høydepunkt for noen var Niklas Björklund fra Sveriges landbruksuniversitet (SLU) som snakket om snutebiller og muligheten for vellykkede foryngelser på tross av disse. Det finnes faktisk flere arter av den fryktede billen, hvorav kun en gir skader på skogplantene. Björklund fortalte at det heller ikke er skogplanter som er primærføden til snutebillen, grener på større trær er viktigere. Derfor tiltrekkes gransnutebillen av døde trær etter hogst, og er i så måte et menneskeskapt problem i skogen.

Det er ved SLU gjort mye forskning på gransnutebillen og bekjempelse av denne. Foreløpig forskning viser at indusert motstand hos planten selv muligens vil være den beste beskyttelsen på sikt. Påføring av middelet Metyljasmonat allerede i planteskolen kan, ifølge Björklund, bli en effektiv og giftfri metode for å beskytte plantene til en relativt lav kostnad. Björklund kunne videre vise til resultater som tilsier at markberedning fungerer godt, ikke bare fordi planten får bedre livsvilkår, men fordi snutebillen skyr mineraljordas mangel på skjulesteder. Naturlig foryngelse vil også kunne hjelpe noe mot billeangrep og mauren kan vise seg å være en bedre alliansepartner for skogeieren enn hittil kjent.

Viktigheten av markberedning ble understreket av Trygve Øvergård ved Skogbrukets kursinstitutt (Skogkurs). Han la frem siste versjon av den nye markberedningsstandarden for Innlandet. Denne bygger på Utplantingsstandarden fra 2011 og vil straks være klar og gjøres tilgjengelig for skogeiere for å gi best mulig grunnlag for vellykket foryngelses på ulik mark i skogen.

Temadagen ble avsluttet med to foredrag angående planting av utenlandske trær i Norge, med fokus på håndheving av Forskrift om utsettelse av utenlandske treslag. Anders Braa ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Rogaland ga et innblikk i praktisk håndtering av søknader og hvordan en må avveie skogbrukshensyn etter beste evne opp mot hensynet til naturmangfoldet. Spredningsfare og avbøtende tiltak mot spredning vil være særlig viktig. Foreløpig har de hatt få søknader på utplantinger til skogbruksformål i Rogaland, men kun en av disse har fått avslag. Denne har nå blitt klagesak, som det vil være interessant å følge utfallet av.

Harald Nymoen, fylkesskogsjef hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, fulgte opp med å legge vekt på likheten mellom formålet i Naturmangfoldloven og Skogbruksloven, samt behovet for å avslutte diskusjonen om aktiv bruk av Svartelista («Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012», Artsdatabanken) i praktiseringen av forskriften. Nymoen pekte videre på nasjonale målsetninger om økt skogplanting som klimatiltak. Utenlandske treslag vil produksjonsmessig kunne være et godt supplement til de norske treslagene i enkelte områder, og kunne gi gode klimaeffekter og økt verdiskaping i distriktene. Veilederen til forskriften vil bli revidert i løpet av 2013.

Neste NordGen temadag vil bli holdt i Danmark i august.

Foredragene og lenke til SLUs nettside om snutebiller er tilgjengelige her.


Lenker til tidligere temaartikler finner du her