Intensiv gjødsling gir bedre etablering av Lutz-gran på IslandAv Rakel J. Jónsdóttir, Norðurlandsskógar Skogreisingen på Island økte sterkt mellom 1990 og 2007. Mer enn 5 millioner skogplanter er plantet hvert år etter 2003. Med økt skogreising har også overvåkningen av nye plantefelt økt, og mange av disse undersøkelsene har vist at avgangen er stor i nyplantede felt.
Lav atmosfærisk avsetning av nitrogen, og langsom nedbryting på grunn av det kalde klimaet, er trolig de viktigste årsakene som begrenser planteetableringen på Island. Både utenlandske og islandske studier har vist at god næringsstatus hos plantene gir økt vekst den første sesongen etter planting. Noen ganger har også overlevelsen økt. Målet med denne studien har vært å undersøke effektene av intensiv gjødsling (næringslading) i Lutz-gran (Picea x lutzii Littl.) i planteskolen, og effektene på påfølgende vekst og overlevelse i felt. Næringslading kan forklares som luksusforbruk av nitrogen (N) i plantene. Dette kan skje i naturen hvis tilgangen på N er svært god, og hvis tilbudet overskrider plantenes kapasitet til å utnytte N i veksten. Næringslading i planteskolen utnytter denne egenskapen plantene har ved å tilby «overdreven» tilgang på næringsstoffer mot slutten av vekstsesongen, etter at de har avsluttet høydeveksten. Det akkumulerte nitrogenet kan lagres, og senere brukes til ny vekst. Et år gamle Lutz-planter ble behandlet med fire forskjellige gjødslingsregimer. De fikk henholdsvis 0 – 7,8 – 22,2 og 31,4 g N/m2 over en periode på åtte uker (fra 6. august til 27. september). Total biomasse av næringsladede planter var tilsvarende som hos planter som ikke hadde fått denne behandlingen da de ble tatt ut fra planteskolen. Imidlertid hadde N-innholdet i nålene økt med henholdsvis 29, 41 og 48 % for de næringsladede plantene. Det ble ikke funnet noen endring i utviklingen av frostherding som følge av behandlingen. Resultatene fra behandlingen i planteskolen viste at næringsladning av Lutz-gran kan gjøres også seint i sesongen, uten at det påvirker knoppsprett eller frostherding. For å finne ut om intern N-status i plantene påvirket vekst, overlevelse eller N-innhold etter en vekstsesong i felt, ble plantene satt ut i to forsøk (A og B) med og uten startgjødsling ute i plantefeltet. Det viste seg at næringsladede planter vokste bedre jo høyere næringsladning de hadde fått, og at planter gjødslet i felt vokste bedre enn de som ikke var gjødslet (fig 1).
Det samme var tilfelle når det gjaldt N-innhold i nålene etter en vekstsesong. N-innholdet i næringsladede planter var høyere enn i de som ikke hadde fått slik behandling, men gjødsling i felt ga enda høyere N-verdier. Viktigheten av gjødsling ved planting ble tydelig demonstrert i forsøket. Fargen og N-innholdet hos plantene som ikke hadde blitt gjødslet indikerte næringsmangel (fig 2). Næringslading påvirket ikke overlevelsen i første sesong, men gjødsling minsket skadene etter Otiorhynchus - larver på lyngmark. Vi konkluderer med at næringslading kan medvirke til raskere planteetablering første sesong. Forsøkene vil revideres etter tre sesonger i felt, for å finne ut om næringslading øker overlevelsen på lengre sikt.
Rakel J. Jónsdóttir arbeider hos Norðurlandsskógar, et skogreisingsprosjekt på Nord-Island. Studiet ble utført som en masteroppgave ved Sveriges lantbruksuniversitet, Institutionen för sydsvensk skogsvetenskap, med støtte fra blant annet NordGen. Tittelen på oppgaven var ”Effekter av næringsladning i Lutzplanter (Picea x lutzii Littl.) i skogplanteskolen og ved etterfølgende vekst i felt”. Hele masteroppgaven finner du her: http://stud.epsilon.slu.se/3206/1/Jonsdotter_R_110902.pdf Lenker til andre temaartikler finner du på denne siden .
|
